Hva kan barnevernet gjøre?
Her finner du informasjon om hvordan barnevernet kan hjelpe.
Hvis du ønsker å vite mer generelt om barneverntjenestens arbeid og saksbehandling kan du sjekke barne- ungdoms- og familiedirektoratets hjemmeside bufdir.no.
Undersøkelse
En undersøkelse har bakgrunn i at barneverntjenesten har mottatt en melding fra noen som er bekymret for barnet, eller at barnet eller familien selv søker hjelp.
Er du bekymret for et barn? Send inn bekymringsmelding her.
Når barneverntjenesten skal hjelpe et barn, starter vi med å undersøke hvordan barnet har det. Barneverntjenesten skal undersøke om barnet får den omsorg og oppfølging som det trenger fra sine foreldre/foresatte. I samarbeid med barnet og foreldre/foresatte forsøker vi deretter å finne ut hvilke tiltak som kan hjelpe.
En barnevernundersøkelse kan gjennomføres på flere måter. Barneverntjenesten snakker alltid med barnet og foreldrene/foresatte, og med den som har levert bekymringsmeldingen. Vi innhenter opplysninger fra de som kjenner barnet gjennom skole, barnehage og andre offentlige instanser.
En undersøkelse kan også gjennomføres ved det som kalles et oppstartsmøte. Da gjennomføres undersøkelsen i et «stormøte». I møtet deltar parter som kan bidra med viktig informasjon og synspunkter om barnets situasjon. Aktuelle parter kan være barnet, foreldre, foresatte, lærer, nære personer som kjenner barnet godt, den som har sendt bekymringsmeldingen og barneverntjenesten. Undersøkelsen konkluderes i møtet.
Noen ganger bruker barneverntjenesten en sakkyndig psykolog for å utrede barnets omsorgssituasjon.
En undersøkelse skal gjennomføres i løpet av 3 måneder. I spesielle tilfeller kan denne fristen utvides til 6 måneder. Innen tidsfristen skal undersøkelsen konkluderes, noe som innebærer at undersøkelsen enten henlegges, eller det fattes vedtak om tiltak.
Lov om barneverntjenester:
§ 4-2. – Meldinger til barneverntjenesten
§ 4-3. – Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser
Slik kan vi hjelpe
Når barneverntjenesten har undersøkt et barns situasjon og konkludert med at barnet har et særlig behov for tiltak, kan barneverntjenesten foreslå ulike former for hjelpetiltak for foreldrene/foresatte og barnet. Et hjelpetiltak planlegges, gjennomføres og evalueres alltid i samarbeid med foreldrene/foresatte og barnet.
De vanligste hjelpetiltakene er:
Råd og veiledning til foreldre/foresatte
Tema er knyttet til hvordan foreldrene/foresatte kan gi god omsorg og oppfølging til sitt barn. Kontaktpersonen i barnevernet vil i slike tiltak også snakke regelmessig med barnet. Hyppighet og grad av systematikk i veiledningen vil variere alt etter hvilke hjelpebehov familien har. Våre veiledere bruker ulike former for metoder, de kartlegger og observerer. Dette brukes i veiledningen for å få til positive endringer. Noen ganger er det behov for å bruke spesielt systematiske veiledningsmetoder, og barneverntjenesten har ansatt familieveiledere som gjennomfører slik veiledning. Tema i veiledningen vil variere etter behov i familien, men mulige tema kan være å forstå barnets signaler og behov, å tilrettelegge for et positivt samspill, struktur og rammer eller hjelp til å håndtere andre utfordringer med barnet. Familieveilederne kan gi veiledning i gruppe der flere foreldre/foresatte deltar sammen, eller individuelt der veiledningen i større grad kan tilpasses det enkelte barn og familien.
Familieråd
Familieråd er frivillig og familien selv eller offentlige ansatte kan ta initiativ til et familieråd som innebærer et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Familieråd er et møte hvor familien tar viktige beslutninger når noen mener at situasjonen til et barn er vanskelig. Dette kan være en god måte å finne løsninger på når et barn trenger hjelp. Målet med møtet er å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Barnet, barnets familie og nettverk involveres aktivt i å finne gode løsninger for barnet. Familieråd styrker familiens innflytelse og bidrar til å gi informasjon, mobilisere ressurser og skape åpenhet om innsats og ansvarsfordeling. Her kan du lese mer om familieråd – gode løsninger for barnet i slekt og nettverk: https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002559
Ansvarsgruppe
Barneverntjenesten, sammen med foreldre og barnet samarbeider med for eksempel skole, barnehage, Bup eller andre instanser for å finne gode løsninger for barnet og familien.
Besøkshjem
Kan iverksettes for å gi barnet gode opplevelser og flere voksne å støtte seg til, samtidig som foreldrene får avlastning.
Støttekontakt
Er sammen med barnet på aktiviteter i fritiden, noe som kan være et godt tiltak for barnet for å få flere opplevelser, samtidig som dette er fint for foreldre som ikke har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp sitt barn på slike ting.
Foreldre/barn – institusjon
Et hjelpetiltak som kan brukes når det er behov for omfattende observasjon og veiledning av samspill mellom små barn og foreldre/foresatte.
Barneverntjenesten kan igangsette tiltak utenfor hjemmet i særlige tilfeller. Dette gjøres når tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig, eller hvis det er knyttet usikkerhet til om omsorgssituasjonen til barnet er god nok.
Fosterhjem
Kan brukes som hjelpetiltak når foreldre i en periode ikke kan ta vare på barnet, for eksempel ved akutt sykdom eller andre vanskelige livshendelser.
Akutte situasjoner
Barnevernet får noen ganger melding om at et barn er uten omsorg, eller at barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Eksempler er når foreldre/foresatte er alvorlig psykisk/fysisk syke, foreldrene/foresatte er ruset eller barnet utsettes for alvorlig vold/ overgrep. Barnevernet har i slike tilfeller plikt til å sørge for at barnet blir ivaretatt i den akutte situasjonen. Dette gjøres vanligvis ved at barnevernet fatter et akuttvedtak om at barnet flyttes midlertidig til et beredskapshjem eller et hjem i familie/ nettverk som barneverntjenesten godkjenner. Når det er mulig gjøres dette i samarbeid med foreldre/foresatte og barnet .
Vesterålen barnevern har beredskapsvakt som kan kontaktes i akutte situasjoner utenom ordinær arbeidstid. (vakttelefon nr. 97993800). Vakten har kontaktpersoner som kan bistå med råd og veiledning eller utrykking når et barn er i en akutt situasjon. Barnevernvakten samarbeider med politi og helsetjenesten når det er nødvendig.
§ 4-6. Midlertidig vedtak i akuttsituasjoner
Når barn må flytte fra foreldrehjemmet
Når barn opplever alvorlig omsorgssvikt eller andre overgrep, kan Fylkesnemda avgjøre at kommunen skal flytte barnet ut av hjemmet og til et beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon. Før dette skjer skal tiltak for å avhjelpe situasjonen være prøvd ut.
Vedtak om å flytte et barn fattes av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Dette er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.
Det er 12 fylkesnemnder i landet. Nemnda består i den enkelte sak av en leder som er jurist, to sakkyndige medlemmer og to medlemmer fra et alminnelig utvalg. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten. Foreldre/foresatte, og barn over 15 år har rett til egen advokat når saken deres fremmes for fylkesnemda.
Når fylkesnemda beslutter at et barn skal flytte ut av hjemmet, er årsakene knyttet til en eller flere av følgende faktorer:
- dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får
- dersom det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger i forhold til sin alder og utvikling
- dersom foreldrene/foresatte ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring
- dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet
- dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene/foresatte er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet